Are og Mona Hallands kjernemodell er et konsept jeg liker godt. Det handler om at kjernen på siden er det mest sentrale innholdet, ikke innpakningen.


Flock, den sosiale nettleseren, har blitt en personlig favoritt av meg for sosial browsing. Nå er jeg kanskje litt geekete i og med at jeg har 6 ulike nettlesere på maskinen, men det er faktisk veldig greit å bruke ulike nettlesere til ulike formål.
Selv bruker jeg Firefox til vanlig browsing, med en del ulike plugins, men det er til mer kjedelige formål og ad hoc-browsing.

Flock fungerer bra som et sted for å sjekke alle sine ulike sosiale profiler, blogger, feeds, mail og så videre. Altså er det et bra sted å holde orden på de tingene du sjekker ofte og som oppdateres ofte. Og her kommer kjernemodellen inn i bildet.

Strengt tatt ligger ikke verdien i en blogg, en mail eller en nyhetsartikkel i innpakningen rundt: design, menyer og så videre. Det er kjernen i innholdet du er ute etter, og ved hjelp av stadig bedre teknologier kan vi velge mer og mer hvordan vi vil nyte dette innholdet.

Gode web 2.0-tjenester tar høyde for dette og syndikerer innholdet sitt så du kan bruke det som du selv vil. Hvorfor skal du tvinges til å besøke sidene deres når du bare vil vite om noen har kommentert et blogginnlegg?

Flock fungerer flott til kjappe oppdateringer (begge veier). Jeg har dessuten satt Netvibes som startside, og sammen med Flocks innebygde funksjoner får jeg dermed 70% av mine mest hyppig besøkte nettsteder direkte i nettleseren min i stedet for å måtte besøke en masse individuelle sider.

Visjonen til Kjetil Manheim er at fremtidens Internett blir slutten på nettsteder og at vi heller har et one-stop sted der vi får alt. Manheim sier det blir Outlook, men jeg tror nok heller det blir en mer åpen plattform som Flock.

Fremtidens vinnere på Internett blir nok uansett de som best tilpasser sine forretningsmodeller til denne nye virkeligheten.

Jeg har akkurat laget meg en side i Netvibes, og hadde samtidig en av de mest ultimate opplevelsene jeg har hatt innen brukervennlighet. En så enkel og intuitiv signup-prosess tror jeg aldri jeg har vært med på:

Jeg kommer inn på en side jeg ikke vet noe særlig om på forhånd, men får umiddelbart et innblikk i hvordan en ferdig Netvibes-side kunne ha sett ut for meg:


Ser bra ut, jeg bestemmer meg for å registrere meg. Sign in-lenken har til og med en liten forklaring i tilfelle jeg skulle være skeptisk til å trykke på den:

En sidebar åpner seg, og gir muligheter både for login og signup. Litt rart med en sidebar tenker du kanskje, men det hjelper deg å huske hvorfor du gidder å signe opp fordi du fortsatt har den fristende startsiden klar til bruk på høyre side.



Et vindu popper opp med den nydelige teknologien som lar deg se hovedsiden litt fadet ut i bakgrunnen. Belønningen for strevet ligger og lurer bare noen tastetrykk unna, jeg kan se det bak registreringsskjemaet.



Selve skjemaet er så minimalt som mulig og du trenger ikke fylle inn mye informasjon. Det er dessuten validering av tekstfeltene mens man taster, så man umiddelbart vet om ting er riktig eller ikke.


Done. Jeg får en fin, enkel bekreftelse på ar registreringen er ferdig, og jeg er fortsatt i samme kontekst som før jeg begynte å registrere meg. Ingen irriterende bekreftelsessider, ingen tung epostverifisering. Bare en veldig nice signup-prosess med bruk av masse fet teknologi.



Og det ser ut som resten bare er en lek også. Nå er det bare å klikke, slepe og droppe, alt ved hjelp av nydelig bruk av Ajax og brukervennlig, selvbeskrivende klientside-funksjonalitet.