Markedsføring er sentralt innen alt som har med salg av produkter og tjenester å gjøre. Egentlig er markedsføring det mest grunnleggende, altomfattende konseptet en bedrift bygger opp sine tilbud rundt, men mange ser ut til å forveksle dette til kun å omfatte promotering og reklame.

Dette er etter min mening unødvendig begrensende, og profesjonelle markedsførere burde vite bedre enn å bruke såpass sentrale begrep på en feilaktig måte.

Flisespikkeri rundt bruk av begreper er kanskje ikke verdens viktigste tema, men samtidig synes jeg det er greit å ha begrepene i orden. Om vi som er såkalte eksperter på området ikke bruker de riktige begrepene en gang, hvordan skal da folk oppfatte hva som er feil og hva som er riktig?

Markedsføring er et hett tema i en rekke formelle og uformelle sammenhenger, og diskuteres ofte i blogger, på forum, i seminarer og kronikker. Men nesten uten unntak dreier temaene seg bare om å promotere sine produkter, tjenester og nettsteder. Det kan nesten se ut som den etablerte definisjonen på markedsføring har blitt synonymt med promotering, noe som etter min mening er helt feil.

Dette er et svært snevert syn på hva markedsføring er, og etter min mening direkte feil bruk av begrepet. En markedsføringsstrategi er på det mest grunnleggende definert i fire områder, hvor promotering bare er ett av elementene. Markedsføringens grunnpilarer er:

• Produkt


• Pris


• Plassering (kalles gjerne distribusjon på norsk)


• Promotering


• I tillegg regnes gjerne People som det femte elementet når det er snakk om tjenestemarkedsføring
  

Det er kombinasjonen av disse elementene som til sammen utgjør markedsføringsmiksen for et produkt, og denne miksen avgjør om folk er interessert i å kjøpe det eller ikke. Det er helt sentralt av hver P i markedsmiksen utfyller og bygger opp under hverandre, og man kan aldri oppnå gode resultater om man kun fokuserer på et av aspektene.

Har man for eksempel en lavprisstrategi, bør promoteringen fremheve at produktet er billig, samtidig som selve produktet bør se enkelt og billig ut. I tillegg må distribusjonen gjenspeile lavprisstrategien, ved for eksempel å gjøre produktet tilgjengelig i lavpriskjeder. Å begrense seg til kun å snakke om et av disse aspektene er derfor ikke å snakke om en bedrift sin markedsføringsstrategi.

Innen tradisjonell markedsføring vil ofte flere av disse elementene smelte noe inn i hverandre. Er for eksempel innpakningen til en Japp-sjokolade en del av promoteringsstrategien, eller er det en del av produktet? Vanligvis defineres dette som en del av produktet, men det er ingen tvil om at en fin innpakning er med på å fremheve produktets unike egenskaper og kan således defineres som promotering.

På nett smelter disse elementene enda mer sammen. Nettstedet til en bedrift er både del av produktet de leverer, promoteringen de gjør og distribusjonen av produktet/tjenestene de leverer. Disse elementene må alle støtte opp under den overordnede markedsføringsstrategien til bedriften, og dette er noe jeg skulle ønske folk snakket mer tydelig om.

På INMAs søkeseminar, som ble arrangert 29. mai i år, kom det frem flere gode eksempler på ulike strategier for markedsføring på nett:

Elprice har for eksempel valgt å kombinere tradisjonelle butikker med salg via nettsidene sine, noe som for dem har vært en vellykket promoteringsstrategi. De har også en bevisst prisstrategi, med at alle produkter skal koste det samme uavhengig av hvor man kjøper dem.

Sportsmaster på den andre siden, har valg kun å selge produktene sine over nett.

Outrider selger strengt tatt ingen ting via sine nettsider, men nettet er likevel en viktig del av deres promoteringsstrategi. Samtidig er nettsidene en utvidet del av tjenesten de leverer til kundene sine, på samme måte som innpakningen til Japp-sjokoladen.

Dette ble et veldig langt innlegg, men håper jeg i hvert fall fikk frem poenget mitt. Promotering er viktig, men ikke glem å fokusere på hele markedsføringsmiksen!

Markedsføring av bøker er et komplisert tema. Selve manuskriptet er selvsagt kjernen i produktet, men en viktig del av markedsføringsmiksen er coveret på boka.

Når man først står i en bokhandel og skal velge, er det minimale forskjeller som gjør at man velger en bok over en annen. Alle koster omtrent det samme og distribueres i de samme kanalene, så når kunden står og skal velge seg en bok gjelder det å differensiere seg så mye som mulig.

Jeg skulle nylig kjøpe meg  en krimbok, og ble så sjarmert av HarperCollins sin smarte markedsføringsstrategi at jeg valgte en av deres bøker: "The Broken Souls" av Jack Kerley.

Det er hundrevis av krimbøker å velge mellom, og hva som gjør at vi velger en bok i stedet for en annen kan være relativt tilfeldig. En bok vurderes som lesverdig eller uniteressant i løpet av et sekund eller to. De sier man ikke skal dømme en bok etter omslaget, men det er jo selvsagt akkurat det vi gjør.

Derfor er forlagene flinke til å få med så mange som mulige effekter på coverne som skal gjøre at de klarer å fange vår oppmerksomhet:

• Skummel, bloddryppende, stemningsfull design
  
• Knytt boka opp mot kjente merkenavn:
• Sitater fra kjente aviser og anmeldere
• Anbefalinger fra kjente forfattere
• "like god som...", "fra forfatteren av..."
  
• "Internasjonal bestselger"
  
• Osv

Det er nesten ingen grenser for hvor bra boka er, se bare på alle argumentene vi har klart å presse inn på to små sider.

Men poenget er at dette gjør jo alle andre også, hvordan skal forlaget få boka til å skille seg ut fra de andre? Som kunde vil du være sikker på at du velger en bok som er bra, slik at du ikke kaster bort tid og penger.

The broken souls kommer derfor med pengene tilbake-garanti!

Likte du ikke boka like godt som en bok av James Patterson, kan du sende tilbake boka til forlaget, og få igjen pengene og portoen det kostet! Med dette forsikrer forlaget ikke bare at du kommer til å bli underholdt, de knytter det nok en gang opp mot en kjent merkenavn (Patterson) så du skal være helt sikker.

Selv har jeg aldri lest noe av Patterson en gang, men det var den uslåelige selvtilliten som overbeviste meg. Og det kan umulig være helt alvorlig ment, noe som fikk meg til å smile.

Garanti uten risiko

Veldig få vil gidde å returnere boka med krav om pengene tilbake. Men det er en kul gimmick som definitivt fikk min oppmerksomhet. Snakk om å ha tro på produktet sitt!

Dette er litt av det samme som Coop gjør med sin matvaregaranti. Få mennesker gidder å benytte seg av muligheten for gratis mat, men det er selvsikkerheten i tilbudet som imponerer oss.

Og selve boka?
Ikke akkurat tung litteratur, egentlig en veldig typisk pinsekrim. Bra underholdning, ikke så mye mer. Så får tiden vise om den var like bra som James Pattersons bøker.

Sesam.no lanserte i dag sitt nye design, i følge produktdirektør Kaija Ommundsen fordi de følte det var på tide med en ansiktsløfting.

Å endre designet bare for endringens skyld er vel strengt tatt aldri en god ide. Men de sier jo også "never change a winning team". I Sesams tilfelle har de aldri vært noen vinner, så her er kanskje heller prinsippet "change a losing team".

Uansett, jeg er ikke så sikker på om endringene er for det bedre.

Sesams slagord
For å ta det beste først: Sesams nye slagord "Ett søk - Alle svar" er fantastisk. Jeg vet ikke sikkert om dette er et helt nytt slagord, men det er i hvert fall første gang jeg la merke til det. Men slagordet er fengende, selvforklarende og stemmer godt overens med tjenesten Sesam tilbyr.

Forsiden
Forsiden er veldig mettet med Sesams lillarosa farge. Det styrker kanskje merkevarekjennskapen, men så mye farge synes jeg er unødvendig. Vil de prøve å fremstå som et enkelt sted å starte et søk, eller en kjempestor banner? Dette kan godt tones ned betydelig om de ønsker at dette skal bli vårt nye startsted på nett og etter hvert utkonkurrere Google.

En av Googles store fordeler er jo nettopp deres enkle og behagelige grensesnitt. Å ha Sesam.no som startside nå tror jeg vil få mange øyne til å bli røde fortere enn nødvendig.

Bortsett fra dette er forsiden grei nok. Den gjør det tydelig hva Sesam handler om. Men det gjorde for så vidt den gamle forsiden også, og jeg kan ikke si den nye er noe bedre eller tydeligere i denne sammenhengen.

Søkeresultatet
Grunnen til at jeg har vært så glad i Sesam er den supre måten de integrerte sin versjon av Universal Search i søkeresultatet. Du fikk kjapt en oversikt over hvor mange treff søket ditt ga i bildesøk, bloggsøk, nyhetssøk og så videre, i tillegg til en liste over de organiske treffene.

Dette mener jeg er dårligere i dag enn i den gamle versjonen. På nett er alle vant til venstremenyer, og det er et mye mer naturlig sted å se etter videre lenker enn toppmenyer. Dessuten er det plass til færre lenker horisontalt enn vertikalt, og det gir oss brukere færre muligheter med Sesams nye løsning.

De andre "berikelsene", som treff fra Finntorget, bilde- og bedriftssøk, skaper en relativt rotete resultatside som minner mer om Kvasir enn noe annet.

Jeg antar at de flyttet de ekstra søketreffene opp for å gi mer plass eller mer fokus til det vanlige treffet, men strengt tatt blir det motsatt. Man må scrolle nedover siden for å finne det man egentlig ville ha, og brukervennligheten går etter min mening i feil retning.


Nye annonser
Tradedoubler-annonser for filmer og annet skrot når jeg søker på helt andre ting synes jeg ødelegger mye av totalinntrykket. Har historien lært oss noe som helst, er det at de spammete, overkomersielle søkeresultatene til Yahoo gjorde at de mistet sine brukere til Google da de lanserte sine diskrete, relevante annonser.

I følge Sesam selv er disse annonsene relevante, men et par testsøk jeg gjorde viste noe helt annet.

Foreløpig ser dette ut som et stort skritt bakover for Sesam, og jeg kan egentlig ikke skjønne hva de tenker. Greit nok, annonser betyr inntekter, men verdien for Sesam ligger jo i å få så mange lojale brukere som mulig. Det får de ved å videreutvikle produktene sine, ikke ved å spamme sine besøkende med urelevant reklame.

Dette blir spennende å følge fremover. Jeg ønsker meg Sesam som et reelt alternativ til Google.no, vi får se om dette gir dem et løft eller ikke.

Are og Mona Hallands kjernemodell er et konsept jeg liker godt. Det handler om at kjernen på siden er det mest sentrale innholdet, ikke innpakningen.


Flock, den sosiale nettleseren, har blitt en personlig favoritt av meg for sosial browsing. Nå er jeg kanskje litt geekete i og med at jeg har 6 ulike nettlesere på maskinen, men det er faktisk veldig greit å bruke ulike nettlesere til ulike formål.
Selv bruker jeg Firefox til vanlig browsing, med en del ulike plugins, men det er til mer kjedelige formål og ad hoc-browsing.

Flock fungerer bra som et sted for å sjekke alle sine ulike sosiale profiler, blogger, feeds, mail og så videre. Altså er det et bra sted å holde orden på de tingene du sjekker ofte og som oppdateres ofte. Og her kommer kjernemodellen inn i bildet.

Strengt tatt ligger ikke verdien i en blogg, en mail eller en nyhetsartikkel i innpakningen rundt: design, menyer og så videre. Det er kjernen i innholdet du er ute etter, og ved hjelp av stadig bedre teknologier kan vi velge mer og mer hvordan vi vil nyte dette innholdet.

Gode web 2.0-tjenester tar høyde for dette og syndikerer innholdet sitt så du kan bruke det som du selv vil. Hvorfor skal du tvinges til å besøke sidene deres når du bare vil vite om noen har kommentert et blogginnlegg?

Flock fungerer flott til kjappe oppdateringer (begge veier). Jeg har dessuten satt Netvibes som startside, og sammen med Flocks innebygde funksjoner får jeg dermed 70% av mine mest hyppig besøkte nettsteder direkte i nettleseren min i stedet for å måtte besøke en masse individuelle sider.

Visjonen til Kjetil Manheim er at fremtidens Internett blir slutten på nettsteder og at vi heller har et one-stop sted der vi får alt. Manheim sier det blir Outlook, men jeg tror nok heller det blir en mer åpen plattform som Flock.

Fremtidens vinnere på Internett blir nok uansett de som best tilpasser sine forretningsmodeller til denne nye virkeligheten.

Jeg har akkurat laget meg en side i Netvibes, og hadde samtidig en av de mest ultimate opplevelsene jeg har hatt innen brukervennlighet. En så enkel og intuitiv signup-prosess tror jeg aldri jeg har vært med på:

Jeg kommer inn på en side jeg ikke vet noe særlig om på forhånd, men får umiddelbart et innblikk i hvordan en ferdig Netvibes-side kunne ha sett ut for meg:


Ser bra ut, jeg bestemmer meg for å registrere meg. Sign in-lenken har til og med en liten forklaring i tilfelle jeg skulle være skeptisk til å trykke på den:

En sidebar åpner seg, og gir muligheter både for login og signup. Litt rart med en sidebar tenker du kanskje, men det hjelper deg å huske hvorfor du gidder å signe opp fordi du fortsatt har den fristende startsiden klar til bruk på høyre side.



Et vindu popper opp med den nydelige teknologien som lar deg se hovedsiden litt fadet ut i bakgrunnen. Belønningen for strevet ligger og lurer bare noen tastetrykk unna, jeg kan se det bak registreringsskjemaet.



Selve skjemaet er så minimalt som mulig og du trenger ikke fylle inn mye informasjon. Det er dessuten validering av tekstfeltene mens man taster, så man umiddelbart vet om ting er riktig eller ikke.


Done. Jeg får en fin, enkel bekreftelse på ar registreringen er ferdig, og jeg er fortsatt i samme kontekst som før jeg begynte å registrere meg. Ingen irriterende bekreftelsessider, ingen tung epostverifisering. Bare en veldig nice signup-prosess med bruk av masse fet teknologi.



Og det ser ut som resten bare er en lek også. Nå er det bare å klikke, slepe og droppe, alt ved hjelp av nydelig bruk av Ajax og brukervennlig, selvbeskrivende klientside-funksjonalitet.